http://www.stumfilm.no/dansk_filmhistorie_1906_1909_mangfoldet.html:

Den neste filmen var "Kameliadamen" (1907), som har en spilletid på 10 minutter og en filmlengde på 266 meter som hadde premiere den 16.10.1907 på "Kosmorama" (København), hvor han medvirket i rollen som "Armand Duval". Filmmanuset bygger på Alexandre Dumas (24.06.1802-05.12.1870) roman "La dame aux camélias" (1848). Det eksisterer bare en kopi av denne filmen og den er forsynt med svenske tekster.

Filmen er komponert som et skuespill i fem aktier og i første akt møter "Armand Duval", spilt av Viggo Larsen, "kurtisanen Marguerite", spilt av Oda Alstrup (14.05.1888-17.08.1964), ved et ball. Under ballet får hun et illbefinde og han han er den eneste som hjelper henne. I andre akt forelsker de to i hverandre og hun avviiser sin tidligere elsker, "baron Gustave" spilt av Robert Storm Petersen (19.09.1882-06.03.1949). Tredje akt viser "Armand" og "Marguerite" som har slått seg ned på et landsted og som lever lykkelig. En dag da "Armand" ikke er hjemme, kommer hans far og forteller "Marguerite" at hennes dårlige rykte bringer hele Armands familie i miskredit. Hun ofrer seg og forlater "Armand". Fjerde akt er et år frem i tid hvor hvor de to møtes tilfeldig i en spillesal, og "Armand" er stadig bitter på henne, fordi han tror hun har forladt ham av mangel på kærlighet. Han håner hende for det hun er, kaster penger i ansiktet hennes og stempler henne som tøjte. I femte akt er "Marguerite" blitt angrepet av tuberkulose og ligger døende på et loftskammer. "Armands far" har nå fått samvittighetskvaler og forteller sønnen hva han har gjort. "Armand" opsøker "Marguerite", og de erklærer hverandres deres kærlighet og "Marguerite" dør i armene hans.

Denne filmen er tatt opp med samme type totale innstillinger og alt er tatt opp i fire dekorasjoner, 1. Marguerites salon, 2. Marguerites soveværelse og påklædningsværelse, 3. en havestue og 4. en spillesal. Denne filmen er, som tidligere nevnt, delt opp i fem akter som et skuespill, noe som tydelige også preger skuespillerene. De veger seg ut og inn av dører og det er godt som ingen bevelser i dybden, bare fra høyre til venstre eller omvendt. Dekorasjonene er også temmelige flate og den eneste dybdevirkningen er i havestuen og spillesalen hvor det henger et malt bakteppe. I havestuescenen viser den en havegang som er malt med perspektiv. De enkelte scenen er ufravikelig tatt opp i en innstilling og den virker tableauaktig. En medvirkende årsak til det sistnevnte er at det er 22 tekster i filmen, 12 episke tekster, fire brev og seks tekster, som tildels erfortekster, dels aktinndelinger. Men det er ingen replikkteksterog de episke tekstene fungerer som kapiteloverskrifter i en roman og forteller bare det vi skal se i den påfølgede scene. Andre ting som trekker ned kvaliteten på filmen er at de enkelte scenene er forholdsvis lange og viggo Larsen har ikke forsøkt å skape spenning ved å variere innstillingenes lengde.